Bestillingsverk til prosjektet “Peace Talks” med eufonist Bente Illevold og den svenske saksofonkvartetten Rollin Phones, som ble urfremført/turnerer i Norge og Sverige fra september 2025.
Opptak fra Brasswindfestivalen i Bergen 27. september 2025 (utdrag takt 99-313). Medvirkende: Bente Illevold, eufonium; Tove Nylund, sopransaksofon; Edit Bakker, altsaksofon; Lucy Riley, tenorsaksofon og Neta Norén, barytonsaksofon.
Essay om prosjektet: https://gunhildseim.com/blog/if-one-had-a-home/
.
Verktittelen «Becoming Indigenous» er et begrep jeg har hentet fra forfatter og botaniker Robin Wall Kimmerer. Hennes bok «Braiding Sweetgrass» har jeg lest om igjen mange ganger. Kimmerer, som selv er amerikansk urinnvåner skriver at «innfødt» ikke trenger være en beskyttet tittel, men at man kan «bli innfødt» til et sted man innvandrer til. Dette betyr å leve som om dine barns fremtid på det nye stedet har betydning, å ta vare på omgivelsene som om livene deres, både materielt og åndelig, var avhengige av det.
Konkret har jeg brukt to lydopptak av snakking relatert til dette temaet, og brukt lyden og språkrytmen som kilde, som jeg så har transkribert til instrumentene.
Det ene lydopptaket er en resitasjon fra den amerikanske Haudenosee-konføderasjonen, som er nevnt av Kimmerer i forbindelse med hennes begrep «becoming indigenous». Opptaket er funnet på youtube. Resitasjonen «Ohen:ton Kariwatehkwen» (På engelsk «Words Before All Else» se nedenfor) er ikke religiøs, men brukt tradisjonelt for å få fokus bl.a. før man starter et møte, når et barn blir født eller før man starter forhandlinger med andre nasjoner.
Det andre lydopptaket er et feltopptak jeg har gjort i en flyktningeleir i 2017. I flere tidligere verk har jeg jobbet med spørsmålet «Hva betyr hjem?», og feltopptakene var til et slikt verk. Jeg stilte dette spørsmålet til flyktninger i leiren, folk som hadde mistet hjemmene sine, og fikk mange svar. En syrisk jente på 8 år svarte (på arabisk) «Hvis man hadde et hjem så kunne man rydde det». Denne lille setningen (og jenta) har jeg av en eller annen grunn aldri glemt.
Jeg følte at disse to lydopptakene ville passe sammen, som mitt bidrag til Peace Talks, fra en økologisk og pasifistisk vinkling. Materialet har jeg konstruert en loop av, og stykket er basert på 12 repetisjoner/variasjoner av loopen, med en langsom tilsynekomst, manifestering og forsvinning.
Engelsk oversettelse av de første tre strofene av «Ohen:ton Kariwatehkwen»
Today we have gathered and when we look upon the faces around us, we see that the cycles of life continue. We have been given the duty to live in balance and harmony with each other and all living beings. So now, we bring our minds together as one as we give our greetings and our thanks to each other as People.
Everyone: Now our minds are one.
We are all thankful to our Mother, the Earth, for she gives us all that we need for life. She supports our feet as we walk about upon her. It gives us joy that she continues to care for us as she has from the beginning of Time. To our Mother, we send thanksgiving, love, and respect.
Everyone: Now our minds are one.
We give thanks to all the waters of the world for quenching our thirst, providing us with strength, and nurturing life for all beings. Water is life. We know its power in many forms — waterfalls and rain, mists and streams, rivers and oceans, snow and ice. We are grateful that the waters are still here and meeting their responsibility to bring life to all of Creation. With one mind, we send our greetings and our thanks to the spirit of Water.
Everyone: Now our minds are one.